Regjeringen har bestemt at det skal brukes 50 millioner kroner på å utrede forutsetninger og muligheter for lyntog i Norge, og de første pengene er delt ut til fem konsulentselskaper. Bare ett er norsk, og det er Asplan Viak som skal utrede miljøbiten. Neste runde, en gang på nyåret, er arbeid med de spesifikke togstrekninger.
I sin leder i Finansavisen skriver Trygve Hegnar at den politiker som jubler mest, er SVs Hallgeir Langeland som har arbeidet for en bedre jernbane i 17 år. Han vil ha lyntog til Stavanger og ikke bare til Gardermoen, og han krever allerede nå at «reisen må koste mindre enn å fly.»
 Dette er en helt urealistisk forutsetning, og prosjektet burde vært skrinlagt for lenge siden, mener Hegnar.
En gigantisk pris
Hegnar skriver videre at regjeringen har satt av 26 milliarder kroner til vei og jernbane i statsbudsjettet for neste år, og de fleste vil si at det er langt fra nok til å få orden på et nedslitt veinett og en skrøpelig jernbane. Hva en utbygging av lyntog til de nevnte byer vil koste er selvfølgelig et åpent spørsmål, og noe vi kanskje vil få svar på etter utredningene, men vi snakker, grovt regnet, om 500-600 milliarder kroner (da er vi snille).
 Investeringen i lyntog utgjør altså det man normalt forventer å bruke på samferdselssektoren i 20 år! Og dette skal komme på toppen av de årlige bevilgningene. Det har vi ingen tro på, skriver redaktøren i Fiansavisen.
 Med renter av minst 500 milliarder kroner, pluss normale drifts- og vedlikeholdskostnader, vil ikke lyntogene noen gang bli lønnsomme. Skulle Stortinget, i et tilfelle av galskap, beslutte noe så vanvittig, må Stortinget samtidig avskrive hele investeringen, og så rike er vi kanskje ikke? Pengene må jo hele tiden måles opp mot alternativ bruk i den norske velferdsstaten. Norge kan ikke bruke 500 milliarder kroner for å glede Hallgeir Langeland og SV, framholder Hegnar.
Skrevet av Stein Arild Iglebæk 08.10.2010 klokken 15.10